Om å eie en Dragon 32, eller: Om å leve i frykt for ordet "hvorfor"

(Denne teksten ble fremført på May-Brith Ohman-Nielsens releasefest for historieverket Norvegr, 24. sept)

Dette lille stykket er et bidrag til the dark side of prosjektet Norvegr. Dere vil møte et menneske med dets svake sider, dets idioti og frykt. Stykket er blottet for visjoner om fremtiden og burde vært forbigått i stillhet.

Det jeg skal fortelle er sårt og skjørt, men i dette såre og skjøre vil dere kanskje kunne skimte noe dypt, noe vakkert, noe lyst, ja, kanskje til og med få et glimt av symmetri eller nye sammenhenger. Dere vet selvsagt at dette er bullshit, men vi mindfulness-gutter, pleier å slippe unna med slikt.

Jeg må ha vært veldig redd for å komme for sent i ungdomsåra - på 80-tallet. Hvis startkampen begynte klokka seks satt jeg klar allerede kvart på fire med et godt gjennomtenkt smågodt (50 øre av den, 25 øre av den, to a di! Min gode venn Jan Erik viste allerede da sin sans for det sterke, noe han senere fulgte opp til gangs. Han brukte hele tieren sin på tyrkisk pepper). Hvis jeg skulle på kino, kom jeg ofte en og en halv time før filmen begynte. Det sier seg selv: det ble mye lediggang for den unge Årstein Justnes. Akkurat dette visste kyniske Dragon-selgere å utnytte; de plasserte et Dragonutsalg kun 30-40 meter fra kinoen. (Dragon er et svært uberømt datamerke.)

Det ble til at jeg begynte å henge hos Dragonmannen. La oss kalle ham Edvard Langtunge, eller Filip av Glanskaster eller Jochen von der Osten Sacken. Nei, la oss heller kalle ham Trygve. Det var nok nærmere sannheten. Jeg vet faktisk ikke hva han het, men på en Trygveskala ville han skåret høyt. Det var ikke noe kødd med ham. Han var slik en du setter til å stelle ditt eget lik. En kar Vårherre kunne brukt som revisor. Trygve og jeg snakket snart ledig om data og sjakk - uavbrutt av kunder. Det var jo ingen andre kunder. En dag følte jeg at Trygve hadde brukt så mye tid på meg at jeg burde kjøpe ett eller annet. Jeg hadde en del penger; jeg hadde spart til en Commodore 64 over lengre tid. Commodore 64 var døren til aksept og svett sosialt liv i lokaler med dårlig ventilasjon - og inngangen til en viss kulhet. Jeg kunne sikkert ha sluppet unna med å kjøpe en diskett eller en annen diskett (dragonmannen hadde jo egentlig ikke så mye), men jeg har alltid hatt problemet med mengde. Derfor endte jeg opp med en overpriset Dragon 32 til 5-6 tusen.

Dette var en av de første gangene min konfliktskyhet lurte meg opp i varig stry. Senere gjorde den at jeg kjøpte meg synthesiser og moped. Den førte meg også til et år på bibelskole og ikke minst: inn i ekteskapet! ;-)

Jeg fikk snart det motsatte problemet av Jeppe på Bjerget. Alle spurte hvorfor. Hvorfor kjøpte du en Dragon 32? sa Glen. Alle har jo Commodore 64. Ca 15 liknende spørsmål fulgte. Hvorfor ... ? Hvorfor ... ? Hvorfor ... ? (Alle ...! Alle...! Alle...!) Og jeg hadde jo ikke svar. Til og med de som hadde VIC 20 lo av meg - selvsagt med urette. Det var jo virkelig den nedrigste av alle maskiner, men til og med de hadde funnet et felles offer i meg.

Dragon 32 var selvsagt ikke kompatibel med Commodore 64. Trygve hadde ikke sagt at den var, men han var så positiv at det var godt grunnlag for å tro det. Mens vennene mine pirakopierte seg gjennom puberteten, måtte jeg jobbe hardt for hvert spill jeg fikk. Jeg måtte jo kjøpe hvert fuckings spill. Dragonen var knapt kompatibel med sitt eget tastatur, og hvert tastetrykk satte små merker i min unge sjel.

Allerede da skjønte jeg at Levnas ikke har peiling. Den andre var jo meg selv. Den jeg møtte i speilet om morgenen. Jeg var den ukompatible andre.

Tiden gikk. Etter hvert grep snille foreldre inn, og en vakker dag fikk jeg min egen Commodore. Dette ble Trygves undergang. Dragon-gjengen mistet sin eneste kunde. Jeg hadde så dårlig samvittighet at jeg lenge kun gikk på nattkino, og ennå i dag, 25 år etterpå, kommer jeg alltid til Fønix fra Kongensgate. Jeg hadde sviktet de som engang hadde lurt meg, og jeg hadde drept Dragon 32.

Hva kan vi lære av dette? Jo, flere ting:

- sosialt press kan slukke, ikke bare din egen indre ild, men dragers ild

- spørsmål som begynner med "hvorfor" skaper problemer mer enn de løser

- vennskap med personer som heter Trygve, eller kunne ha hett Trygve, er dype, men kan føre til uheldige bindinger

Men viktigst: Denne historien lærer oss at det er ikke er noe galt med selve det å gå på kino. Problemet er alt det fører til ..

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits