Når alder er et sinn

Vennene mine er kommet i den alderen hvor man begynner å si "alder er bare et tall" og hvor man slutter å bruke uttrykket "feit førtiåring". Dette er det sikreste tegnet på at man begynner å føle alderen som alt annet enn bare et tall, og på at man har lagt på seg.

I dag - på apoteket - opplevde jeg imidlertid at det finnes situasjoner hvor alder defintivt bare er et tall. Da jeg nådde kassen med hendene fulle av C-vitaminer og Omega 3 merket jeg plutselig at den kronpubertale sangen "Hopelessly devoted to you" (Olivia Newton John) begynte å surre i bakgrunnen; og tårene trillet.

Nydelig dame i skranken: "Noe i veien? Du gråter!"
Pjusk Årstein: "Jeg er veldig forkjølet [lite troverdig gråthost]"
Nydelig dame i skranken [ser jeg lyver]
Pjusk Årstein: "Hva har dere mot Olivia Newton John? Er det A-vitamin, kanskje D? Har dere noe mot gode minner? Noe mot fjortissinn?"
Nydelig dame i skranken: [Ironisk latter] "So, tell me what you want, what you really, really want! Men vit at mannen foran deg i køen kjøpte det vi hadde igjen av "zigazig ha" "
Pjusk Årstein: "Se her, du kan få min Omega 3. Den skal visst hjelpe mot steinhjerte."

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits