Vanning av blomster, eller: når Nina blir liturgisk

Nina er i Oslo noen dager nå. Denne gangen spurte hun ikke om jeg kunne vanne blomstene. Hun har simpelthen gitt meg opp. Jeg hamret vel egenhendig den siste spikeren i kista den gangen jeg vannet plastrosene da Nina var på jentetur til Italia. I formiddag fikk jeg for første gang ingen instrukser. 

However, 10 minutter før hun skulle dra, hørte jeg plutselig en liturgisk og sonor kvinnestemme fra stua som sa formularer jeg dro kjensel på. Jeg gikk derfor inn; Nina snakket med blomstene -- høytidelig. Hun gikk fra den ene til den andre: "Takk for alt!" sa hun til en. "Til jord er du kommet - til jord skal du bli!" til en annen.

Om hun var vendt mot blomstene, var det åpenbart at budskapet var til meg. Dette ble særlig klart da hun hilste en tredje blomst med: "Nedstøtt til dødsriket vil din herlighet bli!  Hvor dypt vil du ikke henge med hodet, du strålende rose, du morgenrødens datter!" Og til orkideen: "Jeg sa i mitt hjerte: Til himmelen skal du stige op, høit over Guds stjerner vil jeg reise din trone! Du skal stige op over skyenes topper, jeg vil gjøre deg lik den Høieste. AKK OG DOBBELTAKK! til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn."

Jeg sier eder: "Slangen er kommet eder så inderlig nær! Årstein er hans navn! For hans åsyn sjelver blomstene! Den som tørster skal visselig ikke få drikke!"
 
Årstein: "Ok, Nina, you've made your point. Vil du jeg skal vanne blomstene?"
Nina: "Nei, bare barna får se litt såpevann disse dagene er jeg fornøyd."

Én kommentar

Cecilie

14.05.2007 kl.11:47

Kanskje Nina og Hans kan trøste hverandre litt? Du kan jo spørre Hans om hvor mange blomster som overlevde at han var borte en uke...

Skriv en ny kommentar

hits