Om å vaske noe du ikke visste kunne vaskes, som du ikke kunne se var skittent, på en dag da selv Gud hviler

Det var søndag, veldig søndag faktisk. Dette til tross sa Nina med vaskeentusiastisk stemme: "I dag skal vi vaske frontene på kjøkkenet!"  "Fronter?" svarte jeg, idet jeg så den helgen jeg hadde gledet meg til passere - og forsvinne - i revy.

Nina: "Frontene på skapene; de er kjempeskitne!"
Årstein: "Å, jeg visste ikke en gang at de kunne vaskes. Man vasker da ikke vegger? Til og med jeg har nok tørket av en og annen flekk - men å vaske hele stasen; er det virkelig nødvendig?"
Nina: "Det er *jeg* som vasker disse -- alltid. I dag kan du også være med!"
Årstein, altfor spydig, og akkurat litt for høyt: "Du er sikker på at du ikke tar ære fra tannfeen nå, NIna?"
Nina, ordløst: [Jeg tar ikke dritt fra en som ikke kan barbere seg]

Vi gikk igang, tidlig, altfor tidlig. Nina med melodisk stemme: "Ser du hvor fint det blir? Det er såå skittent, særlig i profileringene." Lydig, som et lam som føres bort for å slaktes, vasket jeg i blinde. Skapdørene så hvite du da vi begynte -- og var hvite da vi var ferdige. Men om skapene var de samme gamle, hadde noe skjedd underveis med Ninas ansikt. Husker dere Moses da han var på fjellet og så Guds herlighet? Det skinte av ansiktet hans da han kom ned til folket. Han måtte dekke det til. "Du trenger burka, Nina, sa jeg da vi var ferdige. Du ser så glad ut; jeg vet ikke om jeg utholder denne glansen!"

Kvinner er egentlig ikke så vanskelig å glede, men at de insisterer på å gledes søndag morgen, når selv guder hviler, klarer jeg ikke å vende meg til. At jeg til stadighet må vaske nye ting jeg ikke visste kunne vaskes, og som jeg ikke ser at er skitne, overrasker meg - igjen og igjen. Men for meg handler ikke dette om renhet, men om kjærlighet. Dette sier jeg selvsagt av frykt for at Nina en dag skal begynne å lese denne bloggen, men det er faktisk sant.

Én kommentar

Deutero-Hauken

24.04.2007 kl.12:24

Tiden mot eksamen nærmer seg. Behovet for trøst er stort, ettersom trøsteprofeten Deutero-Hauken trakk seg tilbake i en hule for å lære seg bøyningsmønstre. Men i dag er han tilbake.

Hans tale er til dere greskstudenter som er i leseeksil:

Våkn opp, greskstudenter!

Våkn opp, våkn opp

og reis deg,

greskstudenter, dere som måtte drikke

vredens beger fra Årsteins hånd

og tømme helt til bunns

den skålen som gjorde dere ør!

Av alle greskstudentene han fikk,

var det ingen

som ville leie han.

Av alle greskstudentene han fostret,

var det ikke én

som tok han i hånden.

Ulykker rammet ded

dobbelt opp-

du tøyset med konjugasjoner,

du herjet med deklinasjoner!

- hvem syntes synd på deg? -

Herjing og ødeleggelse,

tap og stryk

- hvem var det

som trøstet deg?

Maktesløse lå dine studenter

på alle gatehjørner,

som Årstein

i Ninas garn,

rammet av Herrens

brennende vrede,

av trusselen fra sin kone.

Så hør nå dette, du stakkar,

du som er drukken,

men ikke av vin!

Så sier Hauken,

deres Mentor og forbilde,

som strider for sine studenter:

Se, nå tar jeg ut av din hånd

den skålen som gjorde deg ør;

aldri mer skal du drikke

av min brennendes vredes

beger.

Jeg rekker det til dem

som plaget deg,

til dem som sa:

"Legg deg ned,

så kan vi gå over deg!"

Men jeg sier til dere:

"Hyklere! Ikke la

deg bli overkjørt!

Kom dere

opp av sengen!

Kom dere på skolen!

For der

skal dere få

deres rettferdighet

og høre

Årsteins lovsang

til hans studenter:

Salige er dere som nå gråter,

for dere skal le.

For det vil gå

bra på eksamen

Gled dere på den dagen og hopp av fryd,

stor er den lønn dere har i vente.

Skriv en ny kommentar

hits