Om å ha kropp til det, men ikke kjønn til det

Jeg hater dypt og inderlig å handle klær. Edens hage var definitivt et paradis - tenkt å bare kunne brekke av greinene det du vil gå med, og ikke være avhening av det tøyet din mor legger frem for dagen.

Jeg leste en gang at skilte menn burde kjøpe ett nytt plagg ved hver lønning, for å ikke forfalle. Både Nina og jeg praktiserer dette, men førstnevnte legger nok inn gangefaktor.

Her om dagen var jeg inne på den nye G-sportsbutikken ute ved Sørlandssenteret for å kjøpe en ny genser. Jeg hadde trent kvelden før, og var egentlig klar for no' sporty. Det viste seg imidlertid at dette definitivt ikke er butikken for en som ikke liker flisgensere. However, langt om lenge fant jeg en fin, relativt standard, ikke-flisgenser. Noe overmannet av en plutselig feit følelse, gikk jeg for XL. Likevel var resultatet skuffende kroppsnært.

Siden jeg har mange nederlag knyttet til å slanke meg inn i tøy, veide jeg litt for og imot, pro et contra. Selv om genseren var kroppsnær, var den fin; jeg følte også den dro fokus noe bort fra mitt hår som -- har jeg blitt fortalt -- begynner å tynnes. Joa - denne måtte kunne brukes.

Da jeg tok genseren av, leste jeg ved en tilfeldighet på baksiden av prislappen: "Women's wear! For beautiful people." Av retsel for å skrive noe feil på engelsk, oversetter jeg videre. (En av mine språkvaskere leser denne bloggen): "Denne genseren vil garantert gjøre at du får a better boyfriend!"

På vei ut så kvinnen i G-sportbutikken smilende, men G-strengt på meg: "Nå, fant du ikke noe?" Jeg svarte: "Joda, jeg fant en genser, men den var ikke helt meg. Ikke bare var den for kroppsnær, men den skulle bl a gi meg en bedre guttekjæreste. Greitt nok, men jeg er ikke helt der ennå." For å understreke dette poenget begynte jeg å bokse, in a way too hetrofil manner, med min sønn i det vi gikk ut av butikken.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits