Dagens horoskop: Elghunden

Du må nok ofre mer enn beregnet for å oppnå noe du ønsker deg, men det vil uansett være verd innsatsen. Tenk nøye igjennom et tilbud om hjelp til å male huset ditt lilla, men stol på dine egne vurderinger.

Tar du på deg sykkelshorts, vil mulighetene for romantikk være svekket, og blir du invitert i et dameselskap, vil sjansen for at det blir servert ost og kjeks være tilstede.

In the End was the Beginning

"In the beginning was the Word," the Gospel of John says.

 

But soon thereafter, the Word became words and tradition.

Tradition became traditions, and traditions turned into writings.

And the writings evolved into multiple versions.

In those days, the light shone in diversity; but was comprehended, even by the darkness.

 

 A voice said:

Let there be a hierarchy among the texts,

and let us divide the prophets from the law.

 

So through the texts,

the law and the prophets were created

Two brothers of different age

Two shepherds to look after the texts 

 

Time went by.

 

One day there was a guard, sent from God knows where, multiple were his origins.

His name was canon.

He came to bear witness of unity, that some texts through him might be given eternal life ? and pre-existence.

 

Through traditions he created the Tradition, and through texts he created the Text.

Among the versions, he elected the Version.

From the words, he created the Word, the divine infallible word.

 

And with his voice he proclaimed his Gospel:

"In the beginning was the unchangeable Word.

In the beginning was the Bible."

 

Credo

... jeg tror at noe betyr noe.

Jeg tror på sjelens renselse gjennom lek og moro.

Jeg tror også på kjærligheten.

 

Loe, Naiv Super, 209

Den vinteren jeg jobbet som snåsamann

Jeg var riktignok ung, men trengte i og for seg ikke pengene. Det var tørsten etter anerkjennelse som gjorde at jeg lot meg overtale til å søke jobben som Snåsamann. Selv om jeg visste at skoene hans var for store for mine føtter, og stokken hans for tykk for mine hender, var jeg samtidig trygg på at jeg var brukbar på ordspill. Derfor søkte jeg jobben.

Det var en vanskelig tid i landet med mye lengsel. Folk tørstet etter å oppleve noe som pekte utover dem selv, og mange lette etter tegn - som oftest forgjeves. De tre mennene som en dag så et lys gå opp i øst, og fulgte etter dette, døde en grusom død et sted mellom Haukeligrend og Hovden. Det de trodde var en betlemsstjerne, viste seg å være lyset fra brøytebilen som ledet kollonnekjøringen over fjellet. Da udisiplinerte kameler plutselig en dag moret seg i barnetrekket på Hovden, begynte folk å skjønne tegningen. Tragedien hadde skjedd.

Midt i denne nøden, kjente jeg en sterk tilskyndelse, ja, nærmest et kall da jeg sto og kopierte de uattesterte vitenemålene fra Ansgar teologiske høgskole. Jeg var trygg på at om jeg ikke akkurat hadde varme hender, så hadde jeg i alle fall et brennende hjerte for snåsamannssakens fremme. Det var tid for å åpne alle skap og gå ut av dem. Det var tid for slå opp sitt telt i Snåsa.

Idialismen til tross, gikk det relativt trått i begynnelsen:

Sjøhendelsen

En dag da snåsamannen var ute i båten sin og fisket, samlet det seg en folkemengde ved stranden:

En mann i mengden tok til orde og sa:

"Snåsamann! Hvordan kan jeg få evig liv?"

"Hold kjeft" svarte snåsamannen. "Idiot! du skremmer bort fisken!"

Etter hvert gikk det bedre:

Fred i sjelen og veien til Snåsa
En kvinne trengte seg frem i folkemengden og ropte med høy røst: "Snåsamann, hvordan kan jeg få fred i min sjel?"
Snåsamannen ble varm i blikket og svarte: "Bare gi meg sjelen din du, så skal jeg gi den fred."
- "Men jeg vet ikke en gang hva sjelen min er, og langt mindre hvor den er. Hvordan kan jeg da gi den fra meg?"

Snåsamannen sa: - "Hvorfor vil du ha fred i sjelen når du ikke en gang vet hva sjelen er? Ikke plag sjelen din, kjære, gi den fred nå."
Kvinnen ble harm og sa: "Jeg kjørte ikke disse 50 milene til Snåsa for å lytte til ordspill!"
Snåsamannen svarte: "Den som finner veien til Snåsa, men ikke finner sin sjel, er mer hjemme i NAFs veibok enn i sitt eget liv. Lykkelig er imidlertid den kvinne som finner veien til sin sjel, for hun trenger ikke lenger å lete etter veien til Snåsa."

Andre ganger kunne jeg formelig føle at himmelen møtte jorden i Snåsa, slik som den dagen jeg møtte mannen med fyrstikkene.

Mannen med fyrstikkene

I den tredje nattevakt kom en av sambygdingene til Snåsamannen og sa: "Snåsakall, se, jeg var pyroman i 20 år, men nå har jeg vært avvendt i tre fulle uker."
Snåsamannen tok til orde og sa: "Se her, ta disse!" Og så rakte han ham en fyrstikkeske. "Nå er det du som herre over ilden - ikke lenger ilden som er herre over deg."
Sambygdingen ble fra seg av undring, men tok snart av sted - ned igjen til bygda.

Neste dag kom mannen igjen til Snåsakallen og sa: "Snåsakall, i natt satte jeg fyr på fem gårdsbruk i Snåsa, men ikke som en slave av ilden; snarere som ildens herre!"
Snåsamannen sa: "Godt gjort, venn. Men bry deg ikke så mye om den ild som flammer opp for så å dø ut. Sørg heller for at din indre ild alltid er tent, slik at menneskene kan kjenne den varmen som strømmer ut fra deg - for i varmen er kjærligheten og medfølelsen, ja, selve livet."
Mannen ble sint og sa: "Dette sier du bare fordi du selv har gårdsbruk!"
"Nei," sa snåsamannen, blikket hans glødet nå. "Jeg er bare vikar; jeg bort i telt og lager all min mat på engangsgrill og jeg gjerne ha fyrstikkene tilbake! Derfor fortalte jeg denne lignelsen."

I samme øyeblikk steg en ildrød sol opp over fjellene i Snåsa, og tente en gnist i mannens hjerte. Da han så utover Snåsa var alt forandret, selv om alt var som før. Den dagen skjønte han at livet slett ikke handler om hvordan bygda di er, men hvordan du forholder deg til den.

Og den dagen skjønte jeg at om jeg enn er brukbar på ordspill, så finnes det bare en snåsamann. Jeg la derfor stokken min ned, og begynte hjemturen. Vinteren var over, men min reise hadde bare så vidt begynte. Selv om det lå hundrevis av mil foran meg, visste jeg at jeg hele tiden var fremme. Og selv om jeg nå brøt opp, kjente jeg at jeg allerede var hjemme.

Hva hadde jeg lært? Jeg hadde lært at anerkjennelse kun er ferskvare, og at det ikke alltid er nødvendig å attestere kopiene av vitnemålene sine. Jeg hadde erfart hvor utrolig irriterende det er å bli ropt til når man fisker. Jeg hadde funnet veien ikke bare til Snåsa - men også til min sjel. Og jeg hadde lært å skjelne mellom brøytebiler og betlehemsstjerner.

Jeg som hadde dratt ut for å lege verden med mine varme hender, kjente meg med ett holdt oppe og båret av tilværelsen selv. Jeg trengte ikke lenger å lete, for noe hadde funnet meg.

Jeg kikket opp mot sola igjen og visket forsiktig: "Javæl!" Den gamle, røde blinket mildt til meg og svarte: "se det!"

(Fremført på UiAs julebord desember 2009)

Om å være sann mot seg selv

Hvis ikke troen hjelper et menneske til et sant forhold til seg selv, vil det alltid være lånt gods ... Troen skulle skape hele mennesker, ikke åndelige flykninger som lever på lånte verdier.

Notto Thelle, Hvem kan stoppe vinden, 88

Who am I?

My hands were shaking a little more every day, and I seemed able to walk less freely. Was it my imagination, or was I thinking differently too? ... I worried more too. It wasn´t like me at all. But then what was me? "I" wasn´t some psychic, mysterious, fluid something; "I" wasn´t some nebulous, etheric, or astral substance, nor some unchanging soul or spirit. I had to be a product of my body and brain. It made perfect sense that when body and brain were sick, I would change too. I realized then the very frailty of my concept of my own self, my own personality. Just a little extra hormone and "I" was quite profoundly changed. Perhaps "I" wasn´t even there any more. "I" was some new person. It was the same old problem that always haunted me when thinking about memory. How much of myself could "i" remember? Who was remembering whom?

Blackmore, In Search of the Light, 153-154.

Berit kommer innenfra

 

storm

stor

vind

 

vin

lys

ly

 

vind ute!

storm inne!

storm i sinnet!

 

Medfølelse for viderekommende

Even when I do things for the sake of others

No sense of amazement or conceit arises. 

It is just like feeding myself; 

I hope for nothing in return. 

Shantideva (trans. S Batchelor)

 

Hverdagslivet blir formet av oss selv.

Har vi glede av og vilje til å gi av vårt beste for andres ve og vel,

vil vi oppdage at travelheten ikke eksisteer,

og at stress og sjelelige lidelser forsvinner. 

Joralf "Snåsamannen" Gjerstad, Den gode kraften, 95

Hestmanden

Så, Hestmanden er en båt, sier du? 

Jeg var sikker på at hestmanden var en psyko som løp etter folk når de desperat syklet hjem fra sin første fest i Vennesla - kl 2 (eller så) om natta. En som kom ut fra de dype skogene på Ålefjær og først ga seg ved bakkene ned til Justvik. En fyr som er grunnen til at man alltid senere i livet sykler over Strai når man skal hjem fra Vennesla.

- Hvorfor er du så sen kjære? Og hvorfor så anpusten? 

- Hestmannen, mamma, hestmannen!

- Å takk Gud at du kom velberget hjem! Du må love meg at du alltid sykler over Strai! (Og hvor ofte skal jeg si deg at hestmanden skrives med d og ikke med n! Du er så stor at du burde ha lært det nå!)

Om å eie en Dragon 32, eller: Om å leve i frykt for ordet "hvorfor"

(Denne teksten ble fremført på May-Brith Ohman-Nielsens releasefest for historieverket Norvegr, 24. sept)

Dette lille stykket er et bidrag til the dark side of prosjektet Norvegr. Dere vil møte et menneske med dets svake sider, dets idioti og frykt. Stykket er blottet for visjoner om fremtiden og burde vært forbigått i stillhet.

Det jeg skal fortelle er sårt og skjørt, men i dette såre og skjøre vil dere kanskje kunne skimte noe dypt, noe vakkert, noe lyst, ja, kanskje til og med få et glimt av symmetri eller nye sammenhenger. Dere vet selvsagt at dette er bullshit, men vi mindfulness-gutter, pleier å slippe unna med slikt.

Jeg må ha vært veldig redd for å komme for sent i ungdomsåra - på 80-tallet. Hvis startkampen begynte klokka seks satt jeg klar allerede kvart på fire med et godt gjennomtenkt smågodt (50 øre av den, 25 øre av den, to a di! Min gode venn Jan Erik viste allerede da sin sans for det sterke, noe han senere fulgte opp til gangs. Han brukte hele tieren sin på tyrkisk pepper). Hvis jeg skulle på kino, kom jeg ofte en og en halv time før filmen begynte. Det sier seg selv: det ble mye lediggang for den unge Årstein Justnes. Akkurat dette visste kyniske Dragon-selgere å utnytte; de plasserte et Dragonutsalg kun 30-40 meter fra kinoen. (Dragon er et svært uberømt datamerke.)

Det ble til at jeg begynte å henge hos Dragonmannen. La oss kalle ham Edvard Langtunge, eller Filip av Glanskaster eller Jochen von der Osten Sacken. Nei, la oss heller kalle ham Trygve. Det var nok nærmere sannheten. Jeg vet faktisk ikke hva han het, men på en Trygveskala ville han skåret høyt. Det var ikke noe kødd med ham. Han var slik en du setter til å stelle ditt eget lik. En kar Vårherre kunne brukt som revisor. Trygve og jeg snakket snart ledig om data og sjakk - uavbrutt av kunder. Det var jo ingen andre kunder. En dag følte jeg at Trygve hadde brukt så mye tid på meg at jeg burde kjøpe ett eller annet. Jeg hadde en del penger; jeg hadde spart til en Commodore 64 over lengre tid. Commodore 64 var døren til aksept og svett sosialt liv i lokaler med dårlig ventilasjon - og inngangen til en viss kulhet. Jeg kunne sikkert ha sluppet unna med å kjøpe en diskett eller en annen diskett (dragonmannen hadde jo egentlig ikke så mye), men jeg har alltid hatt problemet med mengde. Derfor endte jeg opp med en overpriset Dragon 32 til 5-6 tusen.

Dette var en av de første gangene min konfliktskyhet lurte meg opp i varig stry. Senere gjorde den at jeg kjøpte meg synthesiser og moped. Den førte meg også til et år på bibelskole og ikke minst: inn i ekteskapet! ;-)

Jeg fikk snart det motsatte problemet av Jeppe på Bjerget. Alle spurte hvorfor. Hvorfor kjøpte du en Dragon 32? sa Glen. Alle har jo Commodore 64. Ca 15 liknende spørsmål fulgte. Hvorfor ... ? Hvorfor ... ? Hvorfor ... ? (Alle ...! Alle...! Alle...!) Og jeg hadde jo ikke svar. Til og med de som hadde VIC 20 lo av meg - selvsagt med urette. Det var jo virkelig den nedrigste av alle maskiner, men til og med de hadde funnet et felles offer i meg.

Dragon 32 var selvsagt ikke kompatibel med Commodore 64. Trygve hadde ikke sagt at den var, men han var så positiv at det var godt grunnlag for å tro det. Mens vennene mine pirakopierte seg gjennom puberteten, måtte jeg jobbe hardt for hvert spill jeg fikk. Jeg måtte jo kjøpe hvert fuckings spill. Dragonen var knapt kompatibel med sitt eget tastatur, og hvert tastetrykk satte små merker i min unge sjel.

Allerede da skjønte jeg at Levnas ikke har peiling. Den andre var jo meg selv. Den jeg møtte i speilet om morgenen. Jeg var den ukompatible andre.

Tiden gikk. Etter hvert grep snille foreldre inn, og en vakker dag fikk jeg min egen Commodore. Dette ble Trygves undergang. Dragon-gjengen mistet sin eneste kunde. Jeg hadde så dårlig samvittighet at jeg lenge kun gikk på nattkino, og ennå i dag, 25 år etterpå, kommer jeg alltid til Fønix fra Kongensgate. Jeg hadde sviktet de som engang hadde lurt meg, og jeg hadde drept Dragon 32.

Hva kan vi lære av dette? Jo, flere ting:

- sosialt press kan slukke, ikke bare din egen indre ild, men dragers ild

- spørsmål som begynner med "hvorfor" skaper problemer mer enn de løser

- vennskap med personer som heter Trygve, eller kunne ha hett Trygve, er dype, men kan føre til uheldige bindinger

Men viktigst: Denne historien lærer oss at det er ikke er noe galt med selve det å gå på kino. Problemet er alt det fører til ..

Fedon Strindberg

Må si jeg har stor respekt for Fedon Strindberg! Forfatter, dramatiker, slankeguru, lege! En av grunnleggerne av det moderne teater, men også skoledannende innenfor kosthold! Tre ekteskap, barn på barn, men også singeliv og forhold til Dagny Juel. Alt i kombinasjon! For en mann! For en kapasitet!

Melvins fornemmelse av hustru

Selv om Melvin var gift, hadde han over 700 erobringer på sin robuste samvittighet.

Denne kvelden var imidlertid alt annerledes. Han traff en kvinne som det unektelig var noe kjent med. Nuvel. Som så mange kvelder før, viste det ene veien til det andre, og det ble natt og det ble morgen den 701. dag.

Først i morgensolens lys ble blunderen klar for ham. Sjokk og vantro! Han hadde vært utro med sin egen kone!

Men Elfrid så bare fredfullt på ham, like anerkjennende og mildt som hun alltid gjorde.

Melvin takket ordløst den gode stjernen han åpenbart var født under: Heller ikke denne gangen var han blitt avslørt.

Drømmen om å gjennomskue saker og ting

"Det jeg har mest bruk for er en ... læremester. En som kunne fortalt meg hvordan ting henger sammen.

Han skulle ha bedt meg om å gjøre arbeidsoppgaver som jeg syntes var meningsløse. Jeg skulle ha vært utålmodig og protestert, men allikevel gjort dem. Og omsider, etter mange måneders hard jobbing, skulle jeg skjønt at det fantes en dypere mening bak det hele, og at mesteren hele tiden hadde hatt en snedig plan.

Plustelig skulle jeg ha blitt i stand til å se store sammenhenger. Gjennomskue saker og ting.

...

Men slike mestere vokser ikke på trær. Jeg har aldri møtt en eneste mester."

Erlend Loe, Naiv. Super, 36-37

"Hold dere gjerne til det lave" (Rom 12,16)

"... dersom man leter etter sædflekker i taket på soverommet, har man nok urealistiske forestillinger om en eventuell utro kones elsker."

Wilhelmsen, Sjef i eget liv - en bok om kognitiv terapi, 37.

Knut Embrets frykt for fele

Alle visste at Knut Embret kjørte som en gris til Hovden. Alle visste, men ingen spurte ham hvorfor. Famlilien merket hvordan han giret om hver gang han nærmet seg Valle. De så hvordan svetteperlene begynte å boble på den røde huden, før de kjente at den sinnsyke farten sprengte bilen frem over begivenhetsløse sletter altfor langt inne i Setesdalen. Hva var det som plaget ham? Hvorfor var han så redd?

Knut Embret hadde sett dem komme i vonde drømmer om natten. Lokalbefolkningen. Bunadsentusiastene. Beruset av harpe og klarstemt fele (og kanskje litt bittegrann alkohol). Fra sin trygge seng hadde han sett hvordan de tok ham med makt og tvang ham til å tilbringe resten av sitt liv i sølvsmedlære, med rømmegrøt og hjemmelaget flattbrød som tvangsfor. I dypet av sin sjel hadde han kjent på den nagende forventningen deres om at han skulle bli folkemusiker (fele & munnharpe). 

Visst kjørte Knut Embret som en gris til Hovden - men han hadde sine grunner. Han visste så altfor godt hva som skjulte seg blant de lange skyggene i Setesdalsheiene.

The Fruit of Silence

The fruit of Silence is Prayer

The fruit of Prayer is Trust

The fruit of Trust is Love

The fruit of Love is Service

The fruit of Service is Peace

Mor Theresa (via Andries Kroese)

For good people to do bad things ...

Good people do good things

Bad people do bad things

But for good people to do bad things,

it takes religion.

(S. Weinberger - via Jan O. Henriksen)

God

I can´t believe in God

but I can´t not believe in God either

(Fritt etter Susan Blackmore, In Search of the Light, 127)

When I see myself as a victim

When crows find a dying snake,

They behave as if they were eagles.

When I see myself as a victim,

I am hurt by trifling failures.

Shantivdeva (sitert fra Batchelor, Buddhism without Beliefs, 39)

Terroristidioti

Med sine grusomheter oppnådde Anders Behring Breivik kanskje først og fremst to ting: å få støtte fra noen av verdens mest nedrige islamistorganisasjoner og å gjøre et helt folk til Arbeiderpartivelgere og -sympatisører.

For å oppnå dette drepte han barn, unge, landsmenn, ødela liv og familier. Han gjorde altså selv alt det han var redd for at fienden skulle gjøre.

Nå opplever vi igjen den paradoksale, men gamle sannheten - at martyriet er "kirkens" sæd.

Endring

Skal du endre mennesker, må du delta og involvere deg i livene deres.

Be gjerne.

Blogg og post på Facebook.

Aksjoner.

Men vit alt dette er overflatebehandling. 

Både idioter, narcissister, terrorister, rasister, elskede, venner, familie beveges ikke av tastaturer, kun ved at noen involverer seg.

Slik er det også med deg.

Gammel myte, nye måter

"At professorstillinger lar seg dårlig kombinere med familieliv, er en myte. Kvinner finner nye måter å kombinere ansvar i jobb og familie"

Jorunn Økland, Vårt Land 18. juli

Perspektiver

Bach lagde sin musikk for Gud. 

Hvis vi lager musikk er det for å få fitte. Eller noe tilsvarende.

Vi som ikke bygde Norge.

Erlend Loe, L, 24.

Bortenfor meningstyranniet

"... man kan godt være åndsfrender uten å være meningsfeller "

Notto Thelle, Hvem kan stoppe vinden, 58

Draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at det kjem eit nytt todagarskurs, som gjev svar på alle livets djupaste spørsmål og løse alle problem
til ein pris ein stad mellom kr 1500 og 1800.

Om å bli vist sin nevø

Vis meg min nevø, og jeg skal peke ut min sønns onkel (islandsk ordspråk)

Kyrre bestiller feng shui

Kvelden var ennå ung og ubesudlet på den lokale kinarestauranten da Kyrre ivrig bestilte en god porsjon feng shui (+ god drikke + "ja, pinner, takk" + "gjerne ekstra ris, ja")

Først da han 4 timer senere kom hjem til et fullstendig ominnredet hjem, innså han tabben. Men da var det for sent. Energiene traff ham i hjerte og sinn, og han ble aldri den samme igjen. 

Grønne banan hvor tilfeldig alt var. Kyrre, som egentlig bare var sulten, hadde nå blitt et kraftsenter.

Lykken

Lykken er å ha et avslappet forhold til lykke.

Tiden leger alle sprintere

‎Jo eldre en mann blir, jo fortere løp han sekstimeteren som barn.

Om å gi bort sin første kjærlighets tannbørste

I dag har jeg gitt bort alle sjakkbøkene mine, og kjenner nå på en enorm tomhet. Jeg føler meg som en blanding av en Bjørn Borg uten boksershorts og en Vegard Ulvang uten sokker. Jeg kjørte til byen for å gi en gave, men vel hjemme kjenner jeg at jeg har utført en amputasjon på meg selv - med mine egne hender.

Sjakken var min første kjærlighet. Jeg trodde hun hadde dybder som kunne romme min sannhetssøken, men 20 år senere måtte jeg konstatere at; det hadde hun ikke. Jeg brøt derfor forlovelsen og inngikk et fornuftsektekskap med teologien.

I alle år har jeg imidlertid bevart minnene om henne; og det var nok de jeg donerte bort i dag da jeg tok ned bildene fra veggen og ga bort tannbørsten hennes. 

Jeg velsigner tidens elv, og måtte dens strømmer lege mitt indre.
Les mer i arkivet » April 2013 » Januar 2013 » Januar 2012
Årstein

Årstein

46, Kristiansand

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits